Kièrstine

Denne timen, denne natten,
er ganske lik som den forrige.
Hvilken vei? Rytmen faller sammen.
Når skal jeg endelig lukke øynene,
og ønske deg velkommen igjen?

Jeg rev meg ut av ditt grep.
Nå er det din tur til å gripe tilbake.
Denne natten,
kommer aldri til å bli husket,
verken av eller verken av.

Riv meg i stykker.
Dette er din sjanse. Finn meg.
Hvor kan jeg finne løsningen?
Stryk meg varsomt over hjertet,
og hold meg i hånden mens jeg blir til stål.

Kierstine Olsen

Antibiotikaen gjør meg skikkelig slapp og ekkel. Infeksjon er virkelig ikke noe å trakte etter, men sikkert snart begynne å telle på to hender alle stedene jeg har hatt det.  Fysjom fysjom. Grusomme greier.  Men jeg har min flotte kjæreste som tar veldig godt vare på meg, og jeg blir sikkert bedre etterhvert. Passer på å ta alle de teite medisinene til riktig tid.
Marius hjelper meg masse:)

Også håper jeg de som leser dette er friske og raske. Ha en fin kveld videre.

Æsj og æsj. Sånn er livet, er jeg redd. Ting kom i veien. Kjempesynd, men vi tar det nok igjen etterhvert, jeg og M. Kanskje en juletur? *drømme*

Imens trøster jeg meg med dette fantastiske bildet, som får meg til å skratta och le.


Fantastic.

I kveld skal jeg hjem til Sandefjord en tur. Det blir uendelig deilig å sove i sin "egen" seng. Senga mi her i leiligheten bare knirker og er litt hard uansett. Så skal man møte Marianne og Stian, tilbringe tid med Mamma og Pappa, og kanskje skvise inn et møte med den respektive bestemor. Blir så hyggelig att.

På lørdag skal jeg til Drammen på elvefestival-tingen. Det blir moro!:)  Selv om jeg ikke aner hvem som skal spille... det må jeg finne ut av.

Her en illustrasjon jeg laget av Sandefjord 2. året på Media. Litt fail fordi jeg nå ser hvor dumt det var at jeg hadde så lite mellomrom mellom FRED og I. Men, men. Tror ikke jeg la all verdens i det heller. Hvem er nå "fredi" liksom.

Det holdes på å redigeres en hel masse på opptak fra konserten vår på Rockefeller, som forhåpentligvis skal bli bra promofilm for oss. Gleder meg masse til å se hvordan den ender opp. I morgen er det øving igjen, etter noen uker elvar-ferie. Hehe. Blir herlig.
Stillbilder fra filmen:

Og nettene har ikke navn

Nettene har ikke navn. Ikke som dagene!
Men kanskje de har andre, gåtefulle navn!
Om natten, når kjærlighet kaller vårt vesen
i en annen som roper vårt navn
Eller når vi trygler kjærligheten om nåde
i en annens navn som vi stønner
Om natten, i en vev av galskap, lykke og redsel
som revner i alle sømmer
og vi river oss opp på hverandres lengsler
og nettene som ikke har navn?

For nettene har ikke navn, ikke annet
enn ditt og mitt, feberhett hvisket i mørket
Mot mørk, het og forblindet pust
blir vår egen hunger gjenkjent
Og likevel ber vi hverandre om navnene våre
Om et navn som rykker oss ut av oss selv
et navn som vi kan hvile ut i
Og nettene har ikke navn?

De elskende som hvisker,? Elsker, elsker
du meg?? inn i en annens navn, om
og om igjen hvisker de om sin ensomhet
i den annens navn, blir de noen gang
forstått. De elsker hverandre
De kaller på hverandre, de leter
etter navnene sine. De har navn nok
men ikke det ene forløsende navnenes navn
Og nettene har ikke navn?

Nettene har ikke navn
De gjør oss til kropper, til kjærtegn
som vi i fortvilelsens favntak
kryster for mening, nytelse eller glemsel
Nettene som aldri metter oss på det
eneste vi ber om, evighet, netter
som graver hull i oss og åpner oss og
slipper all kjærlighetens ulykker inn i oss
alle dens minner stjerner smertefulle sting
Å, hvorfor har ikke nettene navn?

Men nettene har ikke navn

Vi jager hverandres ansikter, langt inn
i lekens blindgater, vellyst-bleke
river vi maskene av hverandre. Og møter
de sammen ansiktene, den enes blikk
forstørret i den annens, et alvor uten
grenser, uten skjulesteder, dyp som
natten er vårt leie, i sengen som i graven
bærer den ditt ene hemmelige navn
Og nettene har ikke navn?

Stein Mehren

Uttdrag fra boka "Den usynlige regnbuen"  utgitt i 1981

Fantastisk dikt.

Det fins tunge menn
uten Gud.
Ved dem henger mitt hjerte.

De kommer til meg
når kvelden kommer.
Og de legger sitt sølv for min fot
for å glemme Gud.

Og jeg lar dem glemme guden
de ikke kunne glemme.

Det fins tunge menn
uten Gud.
Ved dem henger mitt hjerte.

Per Arneberg

"Tre tusen seks hundre gonger gjennom timeglaset
rår Sekundet: - Ikkje gløym! Vær rask, med røysta bar
som insektsumming, tikkar Nået: Èg er det som Var,
og eg saug blodet or deg med min skitne nase."

Charles Baudelaire 

6 Januar 2009 ble jeg 20 år. Og etter denne datoen har det skjedd mye.
Tenkte jeg skulle prøve meg på et sammendrag. Mest for min egen skyld, men allikevel.

8. Januar var jeg på prøvespilling i Elvarhøi. Og det må ha gått greit; for nå spiller jeg i Elvarhøi 2 ganger i uken som vokalist. Spiller også keyboard, tamburin og litt fløyte. Kjempe spennende! Jeg får så mye ut av musikken, og jeg er så absolutt i mitt rette element.
Samtidig som dette gikk oppover, gikk annet nedover.
11. Mars avsluttet jeg og Thomas forholdet vårt. Jeg orker ikke skrive mer om akkurat det, det er fortsatt altfor nytt og vondt.
13. Mars var det skoleball. Det var bare jævlig. Nysingel og kjempedeppa.
20. Mars spilte vi i Elvarhøi konsert på Sub Scene i Oslo, det var kjempegøy! Stort kick. Vi spiller i det som heter "Emergenza Festivalen". Vi kom videre fra Sub Scene, og skal spille Lørdag 25. April på John Dee! Det blir fantastisk.

Nå sist helg hadde vi forestilling på skolen, "Hvor mye plass er det i en dameveske?"
Det var gøy. Deilig å kunne holde Anne Boleyn monologen jeg har jobbet så mye med. Kanskje jeg skal publisere den i bloggen her en dag?
Samme helg var jeg også hjemme i Sandefjord en tur å hilste på venner jeg ikke hadde sett på lenge. Det var veldig veldig koselig. En fikk åpnet øyene noen sekunder. Det var givende.

Forrige søndag var jeg og Magnus fra bandet på Narrenes dager på Fossnes. Vi skulle se Stella Polaris sin forestilling. Fy søren. En av mine beste venniner; Marianne; er med der. Hun var så flink!
Stella Polaris i sin helhet er noe for seg selv. Magnus ble slått til ridder.

Uken som har gått har gått veldig fort. Mandag var klassen (minus 2) og så på Ringerike sin oppsetning av Ungen.
Det var veldig koselig, men jeg hadde en veldig dårlig dag. Bandøvingen på kvelden hjemme hos Ivar var hyggelig. Hormonbombe av dimensjoner, umulig å snakke med, men fikk allikevel sunget gjennom en ny låt et par ganger, og det var deilig. Å kunne fortelle meg selv at jeg faktisk fikk til noe. Selv om jeg er veldig emo-kish om dagen.

På torsdag reiste jeg til Bergen sammen med Mari. Her har jeg hatt det kjempefint. Helt utrolig vakker by. Byen har en helt egen essens. Så utrolig harmonisk. Nesten umulig å skjønne at det er i Norge. Og idag har jeg fått oppleve litt skikkelig Bergen-regn. Turen ville ikke blitt den samme uten.
Vært på Troldhaugen idag også, og i gamle Bergen. Fantastisk.
Takk Mari, for at du har delt ferien din med meg<3

Der har vi altså sammendraget. Jeg lever. Men jeg vil gjerne leve. Jeg er et hormonvrak om dagen. Hva skal man si? For meg, i det siste, er livet en drøm om et mareritt.